Store nederlandske batterier vanskelige å finansiere: nettariffer og usikre overføringsrettigheter bremser prosjekter, ifølge ESNL
Bransjeforeningen Energy Storage NL har publisert en studie basert på intervjuer med 11 finansieringsaktører, som viser at nye store batteriprosjekter er vanskelige å finansiere under dagens vilkår. Problemet er ikke teknologien, men høye nettariffer, usikre overføringsrettigheter og mangel på langsiktige kontrakter.
EuroEnergy-redaksjonen · Nederland · 1 min lesing
Den nederlandske energilagringsforeningen Energy Storage NL (ESNL) publiserte 4. november studien «Financieel Marktonderzoek Energieopslag 2026». Den kombinerer intervjuer med 11 finansieringsaktører og en kvantitativ analyse av frittstående batterier med egen nettilknytning. Konklusjonen: litium-ion-teknologien regnes som utprøvd, men for få nederlandske prosjekter når fram til finansiering.
Tallene. ESNL modellerte et batteri på 200 MW / 800 MWh med fire timers varighet i fire scenarier. Prosjekter som kun selger i markedet (merchant), kan ikke finansieres, med eller uten en tidsbegrenset overføringsrett. Tolling-kontrakter uten denne retten gir tap, og kombinasjonen av tolling og overføringsrett fungerer bare med et svært høyt vederlag som markedet anser som urealistisk. Ifølge Energeia når bare en liten del av prosjektene under planlegging en endelig investeringsbeslutning.
Bakgrunn. Studien siterer Rabobank, som kaller de nederlandske nettariffene «notorisk høye», og sammenligner med Tyskland, der store batterier under visse vilkår er fritatt for tariffer. Ifølge ESNL øker nettariffene i snitt med rundt 20% i 2027. Den nasjonale planen for energisystemet legger til grunn 28 GW batterier og 110 GWh lagring innen 2040.
Hva bransjen vil ha. ESNL ønsker en egen tariffkategori for lagring eller, subsidiært, at batterier behandles som produsenter, en forutsigbar flerårig tariffbane, standardiserte overførings- og flaskehalskontrakter og langsiktige inntekter som kan kombineres, fra flaskehalskontrakter og fleksibilitetsanbud til kapasitetsmekanismen. «Subsidier virker til de ikke finnes lenger», sa ESNL-direktør Arendo Schreurs, som tar til orde for et marked der batterier kan klare seg selv.
Unntakene. Foreningen nevner prosjektene Leopard (GIGA Storage, Delfzijl), Sirius (Return, Winschoten) og Mufasa (Lion Storage, Vlissingen), men advarer om at suksessen deres ikke uten videre kan overføres til andre prosjekter.
Sanntidsdata for landet finnes på landsiden
Flere nyheter
Kommentarer
Bli den første som kommenterer.
