Romania
RomaniaRO
4 253 MW produsert
BG
HU
MD
UA
RS
Energimarkedet
Strømprisen i dag
Resultatet av døgnauksjonen (tidssone: București).
Øyeblikksbilde av nettet
Forbruk, produksjon og balanse, oppdatert hvert minutt.
sanntidsdata · per 12.09.2026, 22:51:54
Fysisk grensekryssende kraftflyt
Strøm målt over hver grense i august 2026, verdsatt til spotprisen i denne sonen.
| Grense mot | Ut, MWh | til €/MWh | Inn, MWh | til €/MWh | Differanse € |
|---|---|---|---|---|---|
| Bulgaria | 76 927 | 59,18 | 644 063 | 183,44 | −113 596 917 |
| Moldova | 264 944 | 163,18 | 26 120 | 139,77 | 39 581 544 |
| Ukraina | 37 765 | 129,82 | 179 131 | 156,83 | −23 189 501 |
| Ungarn | 106 485 | 123,93 | 105 218 | 157,88 | −3 415 277 |
| Serbia | 198 786 | 111,07 | 12 366 | 231,30 | 19 218 653 |
Bulgaria
Moldova
Ukraina
Ungarn
Serbia81 401 497 € for 281 991 MWh som ble i landet, tilsvarer 288,67 € per megawattime, i en måned med et snitt på 151,10.
Den første linjen er energi landet trengte og fikk. De to andre — 38 792 546 € til sammen — skyldes ikke hvor mye som ble flyttet, men når: billige timer å selge i, dyre timer å kjøpe i. Det er prisen for et tidsmessig misforhold, ikke et tap.
Fysisk grensekryssende flyt og kommersiell strømhandel måler ulike fenomener. Dataene fra ANRE vises som en uavhengig offisiell referanse og skal ikke leses som en nøyaktig avstemming.
Ikke en faktura. Strøm over grensene selges ikke fra land til land: markedene er koblet sammen, og den fysiske flyten er resultatet av en felles auksjon. Disse tallene verdsetter den målte flyten til spotprisen i denne sonen, slik at begge retninger kan sammenlignes på samme skala.
Flyten er målt, kvarter for kvarter; grenser med timesoppløsning fordeles på de fire kvarterene de dekker, slik at hver megawattime møter prisen som faktisk gjaldt. Energi som kommer inn i landet, er ikke det samme som energi som brukes her — noe av den går videre.
Hvem vi solgte energi til
Hvem vi solgte energi til da de trengte den — siste 30 dager
data for de siste 30 dagene · 29 dager dekket
-
Serbia 176,71 GWh
-
Moldova 150,69 GWh
-
Ungarn 93,05 GWh
-
Bulgaria 73,99 GWh
-
Ukraina 31,24 GWh
Det vi sendte til nabolandene, per grense. Energien er summert fra kvartersgjennomsnitt over de dagene arkivet faktisk dekker. Gjennomsnittseffekten gjelder timene da flyten gikk denne veien, ikke alle timer. Et land kan stå i begge listene: med det samme nabolandet importerer vi i noen timer og eksporterer i andre.
Hvem vi kjøpte energi fra
Hvem som solgte oss energi da vi trengte den — siste 30 dager
data for de siste 30 dagene · 29 dager dekket
-
Bulgaria 533,83 GWh
-
Ukraina 166,62 GWh
-
Ungarn 163,91 GWh
-
Moldova 40,91 GWh
-
Serbia 13,28 GWh
Det nabolandene sendte til oss, per grense. Energien er summert fra kvartersgjennomsnitt over de dagene arkivet faktisk dekker. Gjennomsnittseffekten gjelder timene da flyten gikk denne veien, ikke alle timer. Et land kan stå i begge listene: med det samme nabolandet importerer vi i noen timer og eksporterer i andre.
Kildenes andeler
Hver kilde, med andelen sin og utslippsfaktoren som brukes i karbonanslaget.
sanntidsdata · per 12.09.2026, 22:51:54
-
Naturgass 1 303MW 30,5%
detaljer
- Fornybar
- nei
- Utslippsfaktor
- 490 g CO₂eq/kWh
- Bidrag til landets snitt
- 149,5 g/kWh
-
Vind på land 826MW 19,3%
detaljer
- Fornybar
- ja
- Utslippsfaktor
- 11 g CO₂eq/kWh
- Bidrag til landets snitt
- 2,1 g/kWh
-
Magasinkraft 781MW 18,3%
detaljer
- Fornybar
- ja
- Utslippsfaktor
- 24 g CO₂eq/kWh
- Bidrag til landets snitt
- 4,4 g/kWh
-
Steinkull 712MW 16,7%
detaljer
- Fornybar
- nei
- Utslippsfaktor
- 820 g CO₂eq/kWh
- Bidrag til landets snitt
- 136,7 g/kWh
-
Elvekraft 596MW 14,0%
detaljer
- Fornybar
- ja
- Utslippsfaktor
- 24 g CO₂eq/kWh
- Bidrag til landets snitt
- 3,3 g/kWh
-
Biomasse 46MW 1,1%
detaljer
- Fornybar
- ja
- Utslippsfaktor
- 230 g CO₂eq/kWh · svak faktor, tallet er usikkert
- Bidrag til landets snitt
- 2,5 g/kWh
-
Andre kilder 6MW 0,1%
detaljer
- Fornybar
- nei
- Utslippsfaktor
- 490 g CO₂eq/kWh · svak faktor, tallet er usikkert
- Bidrag til landets snitt
- 0,7 g/kWh
Fornybar energi
Andelen rene kilder i den samlede produksjonen.
sanntidsdata · per 12.09.2026, 22:51:54
Pilene og tallene er målinger, per 12. september kl. 19:51. Grensen, de 460 traséene på 400 kV og de 38 transformatorstasjonene er de virkelige. De markerte kraftverkene er systemets store landemerker, ikke den fullstendige listen.
Prisen akkurat nå, i hele Europa
Intervallet som pågår, sanntidsdata fra akkurat nå, i hvert budområde vi har en pris for.
sanntidsdata · per 12.09.2026, 22:45:00
Romania: plass 18 av 45, regnet fra den dyreste. Nøyaktig like dyrt som i 7 andre soner. Snitt for sonene: 171 EUR/MWh.
- Italia (SICILY) 382EUR/MWh
- Irland 267EUR/MWh
- Hellas 251EUR/MWh
- Italia (CALABRIA) 226EUR/MWh
- Italia (CENTRE_NORTH) 226EUR/MWh
- Italia (CENTRE_SOUTH) 226EUR/MWh
- Italia (SARDINIA) 226EUR/MWh
- Italia (SOUTH) 226EUR/MWh
- Italia (NORTH) 216EUR/MWh
- Sveits 211EUR/MWh
- Albania 210EUR/MWh
- Kosovo 210EUR/MWh
- Montenegro 204EUR/MWh
- Belgia 202EUR/MWh
- Frankrike 197EUR/MWh
- Portugal 197EUR/MWh
- Spania 195EUR/MWh
- Slovenia 193EUR/MWh
- Kroatia 193EUR/MWh
- Østerrike 193EUR/MWh
- Bulgaria 193EUR/MWh
- Romania 193EUR/MWh
- Ungarn 193EUR/MWh
- Slovakia 193EUR/MWh
- Tsjekkia 193EUR/MWh
- Polen 192EUR/MWh
- Litauen 192EUR/MWh
- Latvia 192EUR/MWh
- Tyskland og Luxembourg 192EUR/MWh
- Danmark (DK2) 191EUR/MWh
- Danmark (DK1) 189EUR/MWh
- Nederland 186EUR/MWh
- Norge (NO2) 180EUR/MWh
- Serbia 175EUR/MWh
- Norge (NO5) 142EUR/MWh
- Norge (NO1) 135EUR/MWh
- Norge (NO3) 93EUR/MWh
- Tyrkia 58EUR/MWh
- Sverige (SE4) 27EUR/MWh
- Sverige (SE3) 26EUR/MWh
- Estland 24EUR/MWh
- Finland 24EUR/MWh
- Sverige (SE2) 23EUR/MWh
- Sverige (SE1) 22EUR/MWh
- Norge (NO4) 18EUR/MWh
Engrospriser for intervallet som dekker dette øyeblikket, budområde for budområde — land med flere soner vises én gang per sone, med sonekoden i parentes. Gjennomsnittet er aritmetisk over sonene, ikke vektet etter forbruk: en liten sone teller like mye som en stor. Tallene er uten nettleie, særavgifter og merverdiavgift.
Hva balanseringen kostet de siste 24 timene
Produksjon og forbruk stemmer aldri helt overens. Operatøren dekker differansen gjennom balansemarkedet, og den energien har sin egen pris. Søylene viser balanseringskostnaden i hvert intervall på 15 minutter.
data for de siste 24 t · frem til 12.09.2026, 22:15:00
Det ble betalt −7 050 989 lei for 6 548,7 MWh balanseenergi, altså −1 077 lei/MWh i snitt. Det dyreste intervallet: 22:15, 36 376 lei.
96 av 96 intervaller har en publisert pris. Prisene er de som Transelectrica rapporterer for hvert intervall; de endelige fastsettes ved den månedlige avregningen og kan avvike.
Positivt balanseavvik = systemet hadde energi til overs (overskudd); negativt = det manglet energi (underskudd). Kostnaden er balanseavviksprisen ganger volumet; ved overskudd går pengene den andre veien, så søylen blir negativ. En negativ pris er reell: da betalte den som hadde energi til overs, for å bli kvitt den.
Kilde: ENTSO-E Transparency Platform, artikkel 17.1.G (balanseavvikspriser) og 17.1.H (volumer for balanseavvik), slik Transelectrica rapporterer dem.
Hvem som bruker strømmen: grunnlasten, arbeidsrytmen, dagen
Et anslag ut fra formen på forbrukskurven, ikke en måling per kundekategori — den publiseres ikke i sanntid. Tre deler: det som aldri stopper, det som går i skift på virkedager, og det som slås på om dagen.
arkiv frem til 12.09.2026, 19:00:00
De siste sju dagene lå forbruket i snitt på 5 355 MW og varierte mellom 3 282 og 7 231 MW.
Slik er det målt: medianen for timene 02–05 over 8 søndagsmorgener (4 763 MW) og over 32 virkedagsmorgener, tirsdag til fredag (5 207 MW), de siste 8 ukene; gjennomsnittet over de siste sju dagene. Delene skjæres av hverandre i rekkefølge og summerer seg nøyaktig til gjennomsnittet.
Delene er former i kurven, ikke kundekategorier: grunnlasten rommer kjøleskapet i hver husholdning like mye som en fabrikk som aldri stopper; dagen rommer også fabrikker med ett skift. «Industri» og «husholdninger» ville være ord disse dataene ikke kan forsvare.
Operatørens forbruksprognose
Hvor mye landet ventes å bruke, time for time, ifølge prognosen transmisjonssystemoperatøren publiserer for i dag og i morgen. Linjen er prognosen; søylene er forbruket som er målt hittil.
prognose utgitt 12.09.2026, 21:57:28 · ENTSO-E
Prognosen er transmisjonssystemoperatørens egen, publisert på operatørens egen plattform — ikke en modell fra oss. Den revideres i løpet av dagen; for hver time vises den nyeste utgaven. Timen som pågår, viser i søylene bare det som er akkumulert hittil.
Flyt nå på mellomlandsforbindelsene
Flyten som måles akkurat nå på hver fysisk grenseledning, fra driftsdataene.
sanntidsdata · per 12.09.2026, 22:51:54
Bulgariaimporterer 1 168 MW Ungarnimporterer 265 MW Moldovaeksporterer 252 MW Ukrainaimporterer 155 MW Serbiaeksporterer 122 MW2 850 MW ute nå
| Enhet | Tapt | Periode | |
|---|---|---|---|
| NPP CernavodaKjernekraft · CNE__U1_RET_CA | 650 MW | 28. juli – 20. sep. | vedlikehold |
| NPP CernavodaKjernekraft · CNE__U2_RET_CA | 650 MW | 13. aug. – 20. sep. | vedlikehold |
| HPP VidraruMagasinkraft | 219 MW | 17. des. – 14. jan. | utfall |
| HPP Portile de Fier IElvekraft · ChePortileDeFier_PFIERI3_CA | 194 MW | 15. juli – 25. okt. | utfall |
| HPP Portile de Fier IElvekraft | 194 MW | 1. sep. – 26. mars | utfall |
| TPP Bucuresti VestNaturgass | 171 MW | 30. apr. – 15. nov. | utfall |
| TPP CraiovaBrunkull | 130 MW | 12. sep. – 14. sep. | utfall |
| HPP Raul MareMagasinkraft · CheRetezat_RIUM1_CA | 110 MW | 15. des. – 30. sep. | utfall |
| HPP Raul MareMagasinkraft | 100 MW | 13. sep. – 25. sep. | varslet |
| HPP Raul MareMagasinkraft · CheRetezat_RIUM2_CA | 100 MW | 11. sep. – 28. sep. | utfall |
og 5 til
Hvor mye plusskundene produserer akkurat nå
Anslått produksjon for denne timen, ved siden av installert kapasitet og landets målte forbruk.
anslag for 12.09.2026, 22:51:54
Utledet, ikke målt. Store solkraftverk rapporterer, så vi kjenner kapasitetsfaktoren deres akkurat nå — 0,0%, altså 0 MW produsert av 3 395 MW installert. Den samme solen skinner over hele landet, så vi bruker den faktoren på plusskundenes installerte kapasitet. Feilmarginen er på flere titalls prosent: et tak har ikke samme helning som et solkraftverk, og skygge og snø er ikke med i beregningen.
Lagring i dag, time for time
Utledet, ikke lest fra et eget felt: produksjonen som datastrømmen tar med i totalen uten å spesifisere den — ut fra oppførselen å dømme batteriutlading. Søylen er timens gjennomsnitt, den prikkede linjen timens høyeste effekt.
sanntidsdata · per 12.09.2026, 22:51:54
Datastrømmen fra Transelectrica har ikke noe felt for lagring. Tallet er differansen mellom den publiserte totalen og de navngitte kildene: jevnt om natten, nær null om dagen — slik et batteri som lades ut, oppfører seg. Det er en utledning merket som det, ikke en måling.
Slik anslo vi 299 g CO₂/kWh
Dette er et anslag, ikke en måling. Det finnes ingen offisiell måling av karbonintensiteten for dette landet, så vi beregner den ut fra produksjonsmiksen.
Σ(produksjon fra kilden × kildens faktor) / Σ(produksjon), over positive verdier, med livsløpsfaktorer.
Faktorene er livsløpsverdier — de omfatter bygging og brensel, ikke bare forbrenning. Derfor er sol, vind og kjernekraft ikke null. Kilde: IPCC AR5 WG3, Anexa III, Tabelul A.III.2 (mediane), versjon 1.
| Kilde | MW | g/kWh |
|---|---|---|
| Naturgass | 1 303 | 490 |
| Vind på land | 826 | 11 |
| Magasinkraft | 781 | 24 |
| Steinkull | 712 | 820 |
| Elvekraft | 596 | 24 |
| Biomasse | 46 | 230 |
| Andre kilder | 6 | 490 |
| Kilde | Kapasitet (MW) | Av totalen |
|---|---|---|
| Magasinkraft | 3 404+52 | 19,0% |
| Vind på land | 3 068+41 | 17,2% |
| Sol | 2 788+1 200 | 15,6% |
| Elvekraft | 2 780 | 15,6% |
| Naturgass | 2 275+96 | 12,7% |
| Brunkull | 1 557−470 | 8,7% |
| Kjernekraft | 1 300 | 7,3% |
| Andre kilder | 493+356 | 2,8% |
| Biomasse | 119 | 0,7% |
| Steinkull | 90−45 | 0,5% |
Slik beregnes fornybarandelen
Σ(fornybare kilder, bare positive verdier) / Σ(alle kilder, bare positive).
Teller: Vind på land, Magasinkraft, Elvekraft, Biomasse, Sol.
Nevner: 4 270 MW.
Pumpekraft og avfall regnes ikke som fornybart — det første ville telle energi to ganger, det andre er delvis fossilt, og den biogene andelen kan ikke skilles ut på en ærlig måte.
Forbruk — 48 timer
500 punkter, oppløsning PT5M. Lange tidsrom hentes fra forhåndsberegnede aggregater — et diagram over ett år med data per minutt ville sende hundretusenvis av punkter til nettleseren helt uten grunn. Arkivet vårt begynner 2015-01-04 22:00 UTC.
Per kilde
Hver kilde har sin egen side, med historikk og sammenheng:
Solkraft · Vindkraft · Vannkraft · Kjernekraft · Strøm fra naturgass · Strøm fra kull · Strøm fra biomasse
Romanias kraftsystem
Romania har en av de mest balanserte produksjonsmiksene i Europa: vannkraft, kjernekraft, gass, kull, vind og sol bidrar hver med sammenlignbare andeler, uten at noen enkeltkilde dominerer. Den balansen ses direkte i miksdiagrammet over — og den er grunnen til at det rumenske kraftsystemet kommer seg gjennom priskriser lettere enn naboland som er avhengige av én enkelt kilde.
Ryggraden er vannkraftverkene ved Donau og ved elvene inne i landet, i stor grad drevet av Hidroelectrica, og de to kjernekraftenhetene i Cernavodă, som til sammen produserer rundt 1 300 MW nesten uten avbrudd. Oppå dette kommer vindparkene i Dobrudsja — blant de største i Sørøst-Europa — og solkraft i rask vekst.
Romania og naboene
Det rumenske strømnettet er koblet til Ungarn, Serbia, Bulgaria, Ukraina og Republikken Moldova. Retningen på utvekslingen endrer seg fra time til time: en dag med sterk vind i Dobrudsja eksporterer Romania; en vindstille vinterkveld importerer landet. Tabellen over kraftflyt ovenfor viser situasjonen akkurat nå, grense for grense.
Forbindelsen med Republikken Moldova har sin egen historie: siden 2022 har det moldovske kraftsystemet vært synkronisert med det europeiske gjennom Romania, og rumensk eksport har blitt en viktig del av nabolandets forbruk.
Hvor dataene kommer fra
Tallene på denne siden kommer fra driftsdataene til Transelectrica, Romanias transmisjons- og systemoperatør, og leses av hvert minutt. Det er rå SCADA-målinger — ikke validert for avregning, men nøyaktig det den nasjonale driftssentralen ser.
Når en verdi mangler, viser vi «—», ikke null: null er en ekte måling (solkraft produserer faktisk null om natten); en manglende verdi er noe annet. Hele metoden, inkludert hvordan vi anslår karbonintensiteten, står på metodesiden.
Varsler
Få et varsel i nettleseren når noe du bryr deg om, skjer. Reglene vurderes lokalt, mot sanntidsdataene — de virker så lenge en fane med nettstedet er åpen. Varsler på e-post kommer sammen med kontoene, i en senere fase.
Sett disse dataene på nettstedet ditt
Kopier kodebiten nedenfor. Widgeten oppdaterer seg selv og laster ikke noe JavaScript inn på siden din.
<iframe src="https://euroenergy.live/widgets/country/romania?lang=nb" width="100%" height="370"
style="border:1px solid #dbe1ec;border-radius:12px;max-width:640px" loading="lazy"
title="Romania — Strøm i sanntid"></iframe>
Kilde: ENTSO-E Transparency Platform, Transelectrica ·
andelene beregnes på positive verdier, fordi solkraftverk trekker strøm fra nettet om natten ·
JSON-API: /api/v1/countries/RO/latest