En tredel av Europas gass: året Norge forblir den øverste leverandøren

Europa flyttet gassavhengigheten fra øst til nord — og nord gjør alt det kan for at platået ikke skal helle for tidlig.

Rollens dimensjon. Omtrent en tredel av EUs gass kommer i dag fra norsk sokkel; 2025 endte på 122 milliarder kubikkmeter, under rekordåret 2024, men historisk høyt. For europeisk strøm er relevansen direkte: gasskraftverk setter prisen i tusenvis av timer i året, og det norske molekylets kostnad havner på strømregningen fra Lisboa til Warszawa.

Platåforlengelsen. Troll — feltet som alene dekker rundt 10 prosent av Europas behov — får en undervannsutbygging til 4 milliarder kroner for ytterligere 11 milliarder utvinnbare kubikkmeter. Eirin, i gang fra mai, sender gassen via plattformene Gina Krog og Sleipner. Strategien er synlig: ikke spektakulære nye volumer, men et sta forsvar av dagens nivå, år etter år.

Den stille geopolitikken. Hver norske kubikkmeter er én som slipper å kjøpes som LNG på verdensmarkedet i konkurranse med Asia. Bilaterale kontrakter — som den ferske med nederlandske Eneco — vever gjensidig avhengighet begge veier: Europa vil ha forutsigbarhet, Norge vil ha garantert etterspørsel i tiår.

Spørsmålets skygge. Hvor lenge? Moden produksjon faller naturlig, og hver forlengelsesinvestering skyver spørsmålet uten å oppheve det. Foreløpig er det norske svaret et platå forsvart med milliarder — og et kontinent som puster gjennom det.

Europas energistrømmer, på det interaktive kartet.