Sveits forbereder en lov som pålegger energiselskaper å beskytte kraftverk og demninger mot droner og sabotasje
Det sveitsiske forbundskontoret for energi (BFE) utarbeider et rettsgrunnlag som skal pålegge energisektoren å treffe beskyttelsestiltak mot fysiske og elektromagnetiske trusler. Hæren kan ikke forsvare alle anlegg samtidig, og operatørene har ikke lov til å skyte ned droner, så hovedansvaret blir liggende hos dem.
EuroEnergy-redaksjonen · Sveits · 1 min lesing
Forbundskontoret for energi (BFE) utarbeider et rettsgrunnlag som skal pålegge selskaper i energisektoren å treffe «hensiktsmessige beskyttelsestiltak» mot fysiske og elektromagnetiske trusler, bekreftet kontoret mandag 9. november overfor nyhetsbyrået Keystone-SDA. Saken ble først omtalt av avisen Blick, som viste til interne dokumenter fra forbundsforvaltningen.
Hva som forberedes. Ifølge BFE finnes det i dag ingen detaljert regulering av den fysiske beskyttelsen av energiinfrastruktur, og den nye teksten skal tette disse hullene. Kontoret understreker at det ikke dreier seg om flere fullmakter til selskapene: voldsmonopolet ligger fortsatt hos statlige myndigheter. Operatørene kan forsterke bygninger, montere sensorer og beskyttelsesnett eller holde reservedeler på lager, men de har ikke rett til å skyte ned et mistenkelig luftfartøy eller holde personer tilbake; ser de en drone, kan de bare ringe politiet.
Truslene. Forbundsrådet anser sabotasje og luftangrep mot kritisk infrastruktur som de mest sannsynlige trusselscenarioene for Sveits. For anlegg som kjernekraftverk og demninger nevner BFE droner, panserværnsraketter og ildspåsettelse. Forbundet av sveitsiske elektrisitetsselskaper (VSE) sa til Blick at medlemmene har begrensede muligheter mot droner eller andre militære trusler.
Hærens rolle. Forsvarsdepartementet (VBS) har avvist at hæren skal beskytte alle elektrisitetsanlegg. I forsvarsretningslinjene fra mai 2026 skriver Forbundsrådet at hæren i uker kan forsvare et område som det sveitsiske Mittelland og enkeltobjekter, men at samtidig beskyttelse på samme nivå av alle steder i strømforsyningen ikke vil være mulig med dens midler. Hovedansvaret ligger dermed hos operatørene.
Veien videre. Lovutkastet er fortsatt under arbeid, og ingen tidsplan er kunngjort. I parlamentet er det allerede krevd at operatører i en nødsituasjon skal kunne bruke avskjæringsdroner eller støysendere. Det er uavklart hvem som griper inn og koordinerer ved hendelser under krigsterskelen; Nasjonalrådets sikkerhetspolitiske komité krever et nasjonalt meldepunkt for droneobservasjoner.
Sanntidsdata for landet finnes på landsiden
Flere nyheter
Kommentarer
Bli den første som kommenterer.
