Romania står uten kjernekraft, og prisen steg 18 % på ett enkelt døgn
Den rapporterte kjernekraftproduksjonen falt fra 624 MW til null 13. august, da den siste enheten på Cernavodă ble stanset. Samme dag steg snittet i døgnmarkedet med 18,0 %. Hullet ble tettet av vannkraft, sol og brunkull — men størstedelen ble dekket av forbruket, som også falt.
Reaktor 2 ved kjernekraftverket Cernavodă er stanset, og Romania står uten kjernekraftproduksjon. Vi har sjekket hva målingene vi samler inn hver dag, sier.
Kjernekraften falt til null 13. august. Fram til 12. august rapporterte systemet i snitt 624 MW kjernekraft — like mye som én enkelt enhet, fordi reaktor 1 allerede var stanset. 13. august var døgnsnittet 253 MW, og fra 14. august er den rapporterte kjernekraftproduksjonen null, og der har den blitt.
Prisen steg 18,0 % på ett enkelt døgn. Snittet i døgnmarkedet gikk fra 138,3 EUR/MWh 12. august til 163,2 EUR/MWh 13. august. Dagen etter falt det til 143,0, og i helgen til 115,2 EUR/MWh, i takt med lavere forbruk. Fra mandag 17. august la snittet seg over 170 EUR/MWh — altså høyere enn før stansen.
Hullet ble ikke tettet av én enkelt kilde. Sammenligner man de to ukene på hver side av stansen, steg timesnittet for magasinvannkraft (+128 MW), sol (+92 MW), brunkull (+62 MW) og gass (+45 MW). Til sammen rundt 350 MW av de 624 som falt bort.
Vindkraften hjalp ikke — den falt. I samme periode falt vindproduksjonen med 167 MW i snitt. Vinden retter seg ikke etter reaktorenes tidsplan, og da de to falt sammen, sto systemet uten nesten 800 MW gjennomsnittlig produksjon.
Størstedelen av hullet ble tettet av forbruket. Gjennomsnittsforbruket falt fra 5 642 til 5 283 MW, altså 359 MW — det er midt i august, med stanset industri og folk på ferie. Den nedgangen dekket mer enn noen av kraftverkene som økte.
Tallene er timesnitt fra systemoperatørens data, sammenlignet mellom 5.–12. august og 14.–21. august 2026. Prisene er døgnsnittene i døgnmarkedet. Du kan følge dem dag for dag på priser og Romania.