70 milliarder til bestefedrenes kraftverk: Statkraft bygger vannkraften på nytt

Norges mest verdifulle energifunn på 2020-tallet er ikke en forekomst: det er erkjennelsen av at kraftverkene bestefedrene bygde kan produsere mer, sikrere og mer fleksibelt — hvis man tømmer en generasjons kapital i dem.

Ambisjonshoppet. 70 milliarder til norsk vannkraft i tiåret 2026–2035, i et samlet program på rundt 80 — mot 44–67 anslått i 2024: større portefølje, inflasjon, lengre horisont. Hoveddelen går ikke til nye megaprosjekter, men til tungt vedlikehold: teknisk utstyr byttes, dammer forsterkes, vannveier utbedres.

Motivene bak. Den offisielle listen er uvanlig ærlig: nye sikkerhetskrav, klimaendringenes konsekvenser — større flommer, omskrevne nedbørsregimer — teknisk svikt i en aldrende flåte, og, sagt rett ut, risiko for terror og krig. Den norske dammen forbereder seg på et århundre mindre mildt enn det den ble støpt i.

Symbolbyggeplassene. På Vikfalli i Sogn, 460 millioner til nye kontrollanlegg — hjernen, ikke musklene. På Mår, på Hardangervidda, selskapets største investeringsprosjekt i årene framover. Hver megawattime vunnet slik kommer uten én eneste ny neddemt dal: landets minst kontroversielle nye kraft.

Markedssignalet. Når giganten som utvikler sol på fire kontinenter bestemmer at beste plassering er gammel vannkraft hjemme, sier det noe om epoken: fleksibilitet — ikke råvolum — er det europeiske systemets knappe vare, og de norske magasinene er fortsatt dets største batteri.

Nordisk energis selskaper, i nyhetsstrømmen.