Nord Pool-monopolet slår sprekker: konkurrerende auksjoner på Storbritannia-kabelen

Kablene er lette å se på kartet; markedene som fyller dem, nesten usynlige. I høst skriver Norge om nettopp den usynlige delen.

Hva som endres. Siden North Sea Link åpnet i 2021 har retten til å organisere de daglige auksjonene for kapasiteten ligget hos én børs. Den nye ordningen, avtalt mellom Statnett og britiske National Grid, slipper til konkurrerende plattformer i tildelingen av de 1 400 MW — tjenestekonkurranse oppå samme infrastruktur, etter modellen som allerede er normal innad i EU.

Hvorfor det betyr noe. Brexit tok handelen med Storbritannia ut av den europeiske markedskoblingen: flyten på NSL settes gjennom eksplisitte auksjoner, mindre effektive enn kontinentets implisitte kobling — med timer der strømmen går mot intuisjonen, fra dyrt til billig marked. Flere arrangører reparerer ikke brexit, men presser gebyrene og tvinger fram innovasjon i sikringsprodukter.

Den norske konteksten. Utenlandskablene er fortsatt valgkampstoff: opposisjonen krever at NordLink og NSL ikke fornyes ved konsesjonsutløp, og hver tørre høst gjenoppliver anklagen om at eksporten «tapper magasinene». Operatørens svar: utvekslingen gir milliarder i flaskehalsinntekter som halverer tariffen — og importkraft i vindstille kvelder.

Den kontinentale innsatsen. Slår konkurransemodellen på NSL an, vandrer den til de andre britiske forbindelsene — og blir pilotbrikken i gjenoppbyggingen, bit for bit, av markedsbroen brexit rev.

Flyten over grensene, i sanntid, på Europakartet.