Solen under skepsisens polarsirkel: 760 megawatt og årlige doblinger

Norsk solkraft startet med fortellingens handikap: hva skal man med paneler i fossenes og polarnattens land? Svaret kom fra strømregningen, ikke ideologien.

Dagens status. Rundt 760 megawatt tilkoblet — dominerende på hus- og haller-tak — i 32 000 anlegg; de siste årene har gitt suksessive doblinger av parken, med om lag 160 MW lagt til bare i 2024. Ved siden av dem, plusskundenes armé: nesten 36 000 husholdninger som selger overskuddet sitt til nettet, sju ganger flere enn for seks år siden — selv om innmeldingstakten har roet seg.

Adopsjonens geografi. Tre firedeler av nye plusskunder kommer fra NO1 og NO2 — det dyre sørøst og sør. Ingen tilfeldighet: med spot på 160–180 øre produserer taket nøyaktig i timene regningen svir, og nedbetalingstiden kryper under den norske tålmodighetsgrensen. Solen vokser der vannet ikke lenger rekker.

Bakkefronten. NVE har konsesjonsgitt de fire første bakkemonterte parkene — Vindafjord, Alvdal, Sør-Fron, Birkenes, samlet rundt 26 GWh årlig — og har 36 solsaker til på bordet, mot bare 12 vindsaker: i konsesjonskøen har solen alt passert vinden i antall. Forslaget om fritak under 5 MW ville også løsne den lille ligaen.

Systemrollen. Ingen drømmer om finske prosenter: solen forblir krydderet, ikke hovedretten. Men i et vannkraftsystem sparer hver solare sommermegawattime vann i magasinet til vinteren — den perfekte synergien Norge så vidt har begynt å bokføre.

Europeisk solkraft, land for land, i nyhetsstrømmen.