6,4 milliarder på et halvår: Statnett trår på gassen

I landet som krangler om hvert øre på regningen, går statsselskapet som eier den elektriske motorveien gjennom sin største ekspansjon noensinne — delvis betalt av selve priskaoset.

Tempoet. 6,4 milliarder kroner investert på seks måneder, et hopp på 36 prosent fra første halvår i fjor; halvårsrapporten melder eksplisitt om «økt fart i utbyggingen av kraftnettet». For tiåret: over 150 milliarder — enkelte anslag peker mot 200 — med toppår på 15–20 milliarder, det dobbelte av historisk takt.

Hvor pengene støpes. Nord først: 420 kV-linjen Skaidi–Hammerfest, nøkkelen til elektrifiseringen i Finnmark; deretter korridorene som fører det arktiske overskuddet ned til det tørste sør — nettopp ruten tørken i år gjorde uvurderlig; pluss stasjonene og transformatorene for de tusenvis av industrimegawatt som venter på tilknytning.

Inntektsparadokset. Når prisene spriker mellom soner, havner differansen på flyten mellom dem hos operatøren som flaskehalsinntekt — og de turbulente årene har samlet så mye at Statnett også i 2026 holder forbrukstariffen halvert: 135 kr/kW, rundt 2 øre per kilowattime for husholdningene. Krisen betaler delvis for sin egen kur.

Etterslepet. Ingen akselerasjon tar igjen etterspørselen: tilknytningskøen vokser raskere enn byggeplassene, og striden om hvem som skal betale nettet — husholdninger, industri eller datasentre — har så vidt begynt. Mer om den i kommende artikler.

Europas energiinfrastruktur, på det interaktive kartet.