Norgespris: 50 øre og eksperimentet som frøs strømregningen

Norge fant opp det radikale svaret på spørsmålet som gnager Europa — hva skal strømmen koste for folk? — og skrev det i ett eneste tall: 50.

Mekanikken. Norgespris er et valg, ikke en plikt: husholdningen som melder seg på får kilowattimen til 50 øre med moms — 40 uten — uansett hva børsen gjør, opp til 5 000 kWh i måneden; hyttene har sitt eget tak på 1 000. Måleren er bundet til ordningen ut 31. desember 2026; differansen mot markedet dekker staten, begge veier. Det er den ultimate fastprisen, garantert av statskassen.

Første kvartals dom. NVEs regnskap for vinteren er entydig: ordningen kom billigere ut enn spot i samtlige prisområder — også i nord der strømmen uansett er billig. I en høst med sør på 160–180 øre blir abonnentenes fordel et stup: de betaler en firedel av naboens børspris.

Prisens politiske pris. Hvert øre under markedet er subsidie: jo høyere tørken driver spotprisen, dess mer eser den offentlige regningen — og kritikerne samler de klassiske argumentene: sparesignalet dør ved 50 øre; den skjermede forbrukeren flytter ikke lenger vaskemaskinen til billigtimen; fleksibilitetsmarkedet mister nettopp husholdningene det ville rekruttere.

Forfallsdatoen. Ordningen utløper med året: fra januar 2027 må regjeringen kunngjøre neste pris — eller exit. Mellom lobbyen som krever permanent forlengelse og økonomene som krever eksperimentets død, blir beslutningen om «Norges pris» nordisk energipolitikks første store valgkamptest.

Hvordan det står seg mot resten av Europa, på prissiden.