Grunnrenteskatten senkes til småkraften: 800 små verk i siktet

Norge har i snart tre tiår skattlagt de store fossenes «rente» — overnormal fortjeneste på en naturgave. Nå strekker statskassen hånden mot bekkene: og den politiske støyen er omvendt proporsjonal med megawattene det gjelder.

Forslaget. Terskelen for grunnrenteskatt og naturressursskatt senkes fra 10 000 til 1 500 kVA — tilbake til 1997-nivået da skatten ble født. I garnet havner rundt 800 småkraftverk, mange eid av bønder, kommuner og lokale selskaper: den småskala infrastrukturen som elektrifiserer dalene.

Departementets logikk. Den høye terskelen viste seg som perverst insentiv: utbyggere underdimensjonerer bevisst anlegg til under 10 MVA for å slippe skatten — kapasitet tapt for samfunnet, sier departementet, i en tid da hver fornybare gigawattime teller. Lavere terskel fjerner spillet.

Motangrepet. Organisasjonene — fra Samfunnsbedriftene til småkrafteierne — treffer det ømme punktet: økonomisk tilbakevirkning. Å skattlegge anlegg bygget under andre regler omskriver forlengst lukkede forretningsplaner; fiskal uforutsigbarhet, argumenterer de, vil fryse akkurat de små prosjektene som gjenstår. Og Stortinget hadde alt avvist ideen — omkampen via høring leses som regjeringsstahet.

Symbolinnsatsen. I penger er saken marginal for budsjettet; i prinsipp er den sentral: hvor langt ned skal staten med rentelogikken — og hva er regelstabilitet verdt i et land som ber om rekordstore private energiinvesteringer? Svaret kommer i 2027-budsjettet.

Europeisk energibeskatning, i nyhetsstrømmen.