Strømmen i Latvia kostet i snitt 414 €/MWh mandag med topp på 669 €/MWh; også tirsdag over 400 €/MWh
Gjennomsnittsprisen på strøm i Nord Pools latviske prisområde var 414,12 €/MWh mandag 9. november, nesten fem ganger snittet for 2025. Systemoperatøren AST og Latvenergo forklarer hoppet med dyr gass, svak vind, høyere forbruk og begrenset import.
EuroEnergy-redaksjonen · Latvia · 1 min lesing
Engrosprisen på strøm i Latvia steg mandag 9. november til i snitt 414,12 €/MWh i Nord Pool-børsens latviske område, ifølge tall sitert av Dienas Bizness og BNN. Det dyreste kvarteret var 17.45–18.00, med 669,01 €/MWh, og det billigste 05.30–05.45, med 218,98 €/MWh. Snittet for hele 2025 var 85,72 €/MWh.
Hva som skjer videre. For tirsdag 10. november er den varslede snittprisen 409,31 €/MWh, med en topp på 631,88 €/MWh mellom 17.00 og 17.15. Ifølge TVNET/LETA er snittet for de ni første dagene i november 278 €/MWh, mer enn det dobbelte av oktobersnittet.
Hvorfor. AST-styremedlem Gatis Junghāns forklarte at dyrere gass på de internasjonale markedene, på bakgrunn av konflikten i Iran, har økt kostnadene for varmekraftverkene, mens kaldere vær har økt forbruket. Sol og vind dekket rundt 40 % av det baltiske forbruket i oktober, men bare rundt 20 % siden begynnelsen av november. De baltiske landene har importert om lag en tredjedel av strømmen fra det nordiske markedet, men forbindelsene strekker ikke til for å erstatte de dyre varmekraftverkene. Latvenergos forklaringer publisert av TVNET legger til vannføringen i Daugava, om lag en tredjedel lavere enn i fjor, tilgjengeligheten for nordiske kjernekraftverk på 55 % mot 85 % i fjor og rundt 1 000 MW varmekraft under reparasjon i Latvia og Litauen, som ventes tilbake i slutten av november.
Ukens tall. Forrige uke var snittprisen i Latvia 265,46 €/MWh, 50 % høyere enn uken før, ifølge Latvenergo; i Litauen 278,24 €/MWh og i Estland 186,76 €/MWh. Latvisk produksjon dekket 95 % av forbruket.
Hvem som merker det. Ifølge TVNET/LETA har rundt 85 % av latviske husholdninger fastprisavtaler, mens rundt 15 % har børsknyttede avtaler og merker svingningene direkte. Alda Ozola, leder av kommisjonen for regulering av offentlige tjenester (SPRK), sa at det er for tidlig å anslå den langsiktige effekten.
Sanntidsdata for landet finnes på landsiden
Flere nyheter
Kommentarer
Bli den første som kommenterer.
